Fra vibekoding til produksjon: Dette må være på plass før lansering

Mange går fra idé til fungerende applikasjon på overraskende kort tid, ofte uten å måtte ta stilling til alle de klassiske spørsmålene rundt arkitektur og drift.

For mange er dette en befrielse. Løsningen fungerer, den blir brukt, og forhåpentligvis får den også positive tilbakemeldinger. Det er først da et nytt spørsmål melder seg, ofte litt stille i bakgrunnen. Ikke om løsningen kan bygges, men om den faktisk tåler å bli brukt videre.

Vibekoding i praksis

Vibekoding er en arbeidsform der AI brukes aktivt gjennom hele utviklingsprosessen. Kode genereres, endres og forklares i tett samspill mellom utvikler og verktøy. Arbeidet skjer iterativt, og det er lav terskel for å prøve nye tilnærminger når noe ikke fungerer som forventet.

Denne måten å jobbe på passer godt når målet er å finne ut hva som gir verdi. Fokus ligger på funksjon og fremdrift, ikke på ferdig struktur. Mange valg tas med kort horisont, fordi læring er viktigere enn optimalisering. Resultatet er ofte høy fart, men også løsninger der mye forståelse for hvordan ting henger sammen er implisitt og tett knyttet til situasjonen de ble bygget i.

Når prototypen ikke lenger er nok

I tidlige faser er tempo en klar fordel. Vibekoding gjør det mulig å teste ideer raskt, justere underveis og lære direkte av det som bygges. Fleksibiliteten senker terskelen for å eksperimentere, og mange gode løsninger oppstår nettopp fordi det er enkelt å komme i gang.

Etter hvert endrer situasjonen seg. En løsning som fungerte godt i et utviklingsmiljø, begynner å oppføre seg annerledes når flere brukere kommer til, når datamengden øker, eller når konteksten ikke lenger er helt under kontroll. Små antakelser som tidligere var uproblematiske, får større konsekvenser. Usikkerheten som oppstår handler sjelden om at noe er ødelagt, men om at kravene har blitt tydeligere.

Når kravene endres

Når løsningen skal brukes over tid av andre enn utvikleren selv, blir det viktigere å forstå hvordan den faktisk oppfører seg. Stabilitet handler ikke bare om at systemet ikke krasjer, men om at det oppfører seg forutsigbart også når noe går galt. Små feil som tidligere var ubetydelige, kan nå få større konsekvenser.

Sikkerhet får også en annen tyngde. Enkle løsninger for tilgang og datalagring kan fungere fint tidlig, men blir raskt utilstrekkelige når løsningen håndterer reelle brukere og reell informasjon. Da må det være tydelig hvem som har tilgang til hva og hvordan data behandles. Ofte er dette ikke teknisk komplisert, men det krever at man tar stilling til ting man tidligere kunne utsette.

Drift blir synlig

Når løsningen er i bruk, blir også driften mer konkret. Det holder ikke lenger å vite at alt fungerer under ideelle forhold. Man må kunne forstå hva som skjer når det ikke gjør det. Uten innsikt i bruk, feil og ytelse blir systemet vanskelig å utvikle videre på en trygg måte.

Kostnader er en del av dette bildet. For løsninger som benytter AI-tjenester kan forbruket øke raskt etter hvert som bruken vokser. Uten oversikt er det vanskelig å vite hva som driver kostnadene, og dermed også vanskelig å ta gode valg om videre utvikling. Innsikt i drift handler i stor grad om å kunne ta informerte beslutninger, ikke om å overvåke alt som skjer.

Struktur for videre arbeid

Etter hvert som en løsning modnes, blir det tydeligere hvor lett den er å endre. Kode som er skrevet raskt og kontekstavhengig kan fungere godt så lenge omgivelsene er stabile. Når nye behov oppstår, kan manglende struktur gjøre selv små endringer tyngre enn nødvendig.

Produksjonsklare løsninger kjennetegnes ofte av tydeligere grenser og enklere mentale modeller. Det gjør dem lettere å forstå, både for den som skrev dem og for andre som eventuelt kommer til senere. I praksis handler dette sjelden om å legge til mer, men om å rydde og tydeliggjøre det som allerede finnes.

Et punkt der prosjektet modnes

Når man tar steget mot produksjon, endres prioriteringene. Fokus flyttes fra å bevise at noe kan bygges, til å sikre at det kan brukes på en stabil og ansvarlig måte over tid. For mange er dette øyeblikket der prosjektet går fra å være et eksperiment til å bli noe mer forpliktende.

Det betyr ikke nødvendigvis at løsningen blir større eller mer kompleks. Ofte blir den bare tydeligere i hva den skal være, og hva den ikke skal være. Å erkjenne dette tidlig gjør overgangen enklere og gir et bedre utgangspunkt for videre utvikling.

Vibekoding gjør det mulig å komme raskt frem til løsninger som fungerer, og er ofte grunnen til at prosjektet i det hele tatt finnes. Når løsningen begynner å bli brukt over tid, endrer forutsetningene seg. Fokus flyttes gradvis fra å bygge mer, til å forstå det som allerede er bygget, hvordan det henger sammen, og hva det tåler. For mange oppstår det da et behov for å stoppe litt opp og få klarhet i koden og produktet man utvikler. I denne fasen kan det være veldig verdifullt å se på koden sammen med noen som har vært gjennom overgangen før, og eventuelt koble opp en utviklingspartner.

FAQ – ofte stilte spørsmål